Veteranens Veteranbilblogg

Buick Century ca 1939-1940 hadde noen orienteringsløpere mutter og fatter kjente på Kolsås i sin tid. Der den for det meste sto stående i garasjen. Disse var for øvrig ansvarlige for turorienteringen Flaggspretten i Bærum. De hadde også vært medlem av allerede den gang nedlagte Lommedalen-orientering. Turorientering og orientering er i dag blitt veldig pop igjen for første gang siden 80-tallet. Og da spesielt 1987 som var det året jeg ble født. Man behøver jo ikke si at orientering ikke hører hjemme blant bilinteresserte. For dette var jo et gammelt ektepar det og de likte jo å ha noen sysler ved siden av orienteringen også, og selvsagt spesielt alle turglade nasjonalister kjørte selvsagt en gammel veteranbil med flagg og 17 mai-blomst på selveste 17 mai og ellers i denne måneden.  Chevrolet National Tourer/Chevrolet Independence 1931 hadde en gammel rektor av meg stående i garasjen, akkurat som orienteringsløperne sin Buick, så sto den bare å støvet ned uten å bli helt ferdigstilt. Ti

(Slik Nissan Cherry skal tanta mi ha hatt. Var dette bilde tatt foran svømmehallen mon tro?) (En slik Simca skal mormor ha eid) (En slik Simca skal tante ha eid) Simca skal både mormoren min og tanta mi ha hatt. Mormoren min hadde den fortsatt da hun døde når jeg var 5 år gammel. Bilen skal ha stått i garasjen uten å bli brukt de siste årene. Bruttern skal visstnok ha startet motoren på den, med bilen fortsatt stillestående i garasjen han var da 7 år gammel. Simca skal ha bygd noen skikkelig stilige og heftige rallymodeller.    (En slik blå Nissan skal tante ha kjørt, bare litt annen blånyanse) Tanta mi skal også ha hatt en gammel Nissan Cherry 1984 modell. Denne var blå og med høyreparti-logoen klistret tydelig i høyre hjørne av bakvinduet. Selv om hun bare var tanten min, så var hun godt oppi årene, og hele 25 år eldre enn fatter  med en annen mor og var derfor bare en såkalt filletante. Hun hadde også helt andre interesser enn resten av familien hun var ikke særlig opptatt av å gå p

En kamerat av fattern ha kjørt Volkswagen Kharmann Ghia på 1970 tallet. Han var en riktig hyggelig, fornuftig og morsom, men også noe gal vestfolding med gammel indre vestfold og grenlandsdialekt. Det som gjorde ham gal, eller i hvert. fall litt sprø, det var vel at han ofte pleide å kjøre litt vel langt med bilen sin i tillegg til at han pleide å sove i bilen sin, som han kalte for husboka si. Dette med husboka hans var vel riktignok både det at han sov i bilen, men sikkert også at bilene hans ofte var fulle av husbukk såkalte biller/skadedyr som går i listverk på vinduer og slikt. Galningen skal visstnok også ha hatt en fin enebolig, men med riktignok veldig stor tomt nede i Stokke i Vestfold. Denne skal det jo ikke ha vært noe i veien med. Husboka skal det riktignok ha vært noe i veien med, for selv om han pleide å kjøpe bilene nye, så skal han jo ha hatt dem i hele 20 år alle sammen og i tillegg kjørt noe jævlig langt i de. Kharmann Ghian skal muligens riktignok ha vært den eneste

En gang på 1960 tallet jobbet fattern i sin tid med en kollega som kjørte Morris 8. Denne kollegaen slet noe voldsomt med bilen, og drev hele tiden å fikset og mekket på den stadig vekk. Fyren hadde ikke råd til ny bil og pleide ofte å komme forsinket til jobb på grunn av dette. Men en gang kom han på jobb og hadde et veldig spesielt ansiktsuttrykk. Han så rett og slett veldig nedtrykt ut. Fattern og resten av kollegaene hans måtte spørre ham om hva som var feil. Da svarte mannen, «motor´n datt ut (på skikkelig østfoldsdialekt). Det viste seg at bilen og spesielt frontpartiet sto og hang over motoren, der hvor den var blitt stående igjen. Motorfestene var rett og slett rustet i stykker!